Det var da jeg møtte veggen og kjente på uro hele tiden, jeg oppdaget roen jeg fikk i naturen.
Det var der ute jeg kunne slappe av.
Jeg kjente en sterk dragning mot naturen, på en annen måte en før.
Jeg oppdaget små ting jeg aldri før hadde lagt merke til, da jeg før jogget rundt, fort forbi med tankene andre steder, for å trene!
Nå bare VAR jeg i naturen, med alle sansene i langsomhet, hele dagen, alle dagene den våren!
Jeg hadde et fast tre hvor jeg satt på bakken og lente meg mot trestammen, en stor gammel furu.
Det var rett ved en sti, men jeg var skjult så ingen av dem som syklet eller jogget i full fart forbi, så meg!
Jeg var ikke lenger med i det tempoet som samfunnet krevde!
Der inne var jeg trygg, der inne fant jeg tilbake til meg selv!
Der inne i skogen ladet jeg meg opp, til igjen og takle verden der ute!
Det var fortsatt mars det året, hvor jeg kjente at naturen kallet på meg. Is og snø var ikke helt borte ennå, men det gikk fint og gå innover, i den trygge skogen min.
Det var trygt der, selv om jeg kjente på utrygghet hvis jeg hadde møtt på elg eller andre dyr som ferdes i skogen. Men tross frykten føltes det tryggere der, en i mitt eget hjem og sammen med andre mennesker, i denne tiden hvor UROEN herjet i meg!
Det travle livet vi alle blir fanget av - uten å kjenne på hvor vi kommer fra.
Uten å ha tid til bare å VÆRE en del av det hele – NATUREN!
Naturen er viktig for oss mennesker. Det er vår ladestasjon slik jeg ser det, her kan vi hente oss inn, finne indre ro og ny kraft til å stå støtt i oss selv.
Det er viktigere en noen gang, nå som alt går raskere og raskere, og ha evnen til å stå støtt i stormens øye.
Det var her i NATUREN jeg fant tilbake til meg selv og min indre balanse. Det var da jeg viste at jeg måtte ta tak i kunsten, som jeg hadde drømt om og lengtet etter og bar jobbet litt med av og til.
Det var i kunsten jeg fant tilbake gleden og opplevde fullstendig tilstedeværelse i øyeblikket - HER OG NÅ.
Uroen ble byttet ut med livskraft og et hjerte som sang av glede når jeg fulgte min lengsel og turte å lytte til meg selv.
Når jeg nå av og til kjenner på denne uroen veit jeg at jeg må ut i naturen, lade og lytte til og meg selv!
